På speed - date med skjebnen


Hvilke hendelser former ditt liv?
Har du tenkt over hvilke mennesker du har møtt som på et sekund har gjort at du har tatt noen valg som har forandret livet ditt for alltid?
Som på et øyeblikk har fått deg til å velge en helt ny retning og et nytt kompass å styre etter?

Når livet forandrer seg på et blunk. Inni deg åpner det seg et vindu, der drømmene dine flyr ut.  Du aner der og da ingenting om at du på grunn av dette møte får tatt i bruk alle dine indre ressurser, som har ligget brakk, fordi omgivelsene og du selv ennå ikke har gjort det mulig å foredle det du har inni deg.

Uten at du er bevisst, har du forberedt deg, lagt grunnen for det allerede som ung jente.
Fra ditt feministiske ståsted og antiautoritære holdning til eliter og stivnede maktstrukturer som du vokste opp med på 70 tallet.
Arbeidet ditt med entreprenørskap i Norge, Russland og Kina.

Hele ditt liv har du forberedt deg på at du skal gjøre et kvante hopp til et ukjent kontinent. Gjøre et C moment, inn i en annen virkelighet. Oppleve at du kommer hjem og blir deg.

Det er et møte som kommer til å forandre din måte å se deg selv og verden på.  Ikke fra en liten boble, der man kommenterer det som står i lokalavisen. Men fra en global himmel. Med en visjon om rettferdighet og praktisk humanisme. Og det skal utfordre både mot, sårbarhet og kreativitet.

Alt dette og mye mer vet jeg ikke ennå noe om skal skje med meg der jeg vandrer frossen i gatene i New York en kald februardag i 2005.
Det er der skjebnen venter.

Jeg hadde klart å komme meg på FNs kvinnekonferanse det året.
En venn tipset meg. Var på overtid med påmeldingen. Fikk et lite stipend. Med influensa i kroppen, og lettere irritert fordi jeg ikke var blant de utvalgte som fikk tilgang til møter i FN salen, lurte jeg på hvorfor jeg var der. 

Jeg hadde levert inn en skyggerapport om kvinner og innovasjon til den norske delegasjonens leder som den gang var Likestillingsminister Laila Dåvøy. I stedet deltok jeg på en rekke seminarer og workshops som foregikk ved siden av FN bygningen. Det var 5000 kvinner fra hele verden som møttes i en uke for å diskutere kvinnepolitiske tema.

På en av de siste dagene jeg var der, forvillet jeg meg inn på et møte med tema grasrot aktivisme.
I et bitte lite rom, hvor vi satt og sto pakket sammen, var det ca 30 kvinner som ble spurt om hvilke drømmer de hadde.
- I want to go to Africa, sa jeg på mitt stotrende engelsk/bergensk da turen kom til meg.

På slutten av møte, var det en som pirket meg på ryggen. Jeg snudde meg og så inn et svart ansikt. Hun sa: you can come to me. Skjebnen het Joan Sitenda, var fra landsbygda i Uganda, og ledet en NGO med 400 fattige kvinner.
Jeg ba henne om epostadresse og telefonnummer. Samtalen varte i 3 minutter. Så gikk vi hvert til vårt.

I oktober samme år dro jeg til Uganda, der eventyret skulle starte