Å danse med det ukjente

Franz Widerberg sier om sine bilder at han starter et sted med å male. Etterhvert tar bildet over, og lever sitt eget liv. Slik er det også med innovatører.
Å bestemme seg for å bli en sosial entreprenør er ingen dans på roser. Men reisen bidrar til at du får brukt ditt potensiale, til å bli deg selv, så det er absolutt verdt prisen.

En reise inn i det ukjente
Mother Courage jakter på kuer i Uganda, men i virkeligheten jakter jeg på meg selv. Reisen til Afrika, som startet i Norge, gikk via Russland, Kina og så til New York, er like mye reisen innover i meg selv, for å finne ut hvem jeg er ment å være. Det er en reise som går i snirkler, der du starter et sted, og så tar reisen tak i deg til det ukjente. Så er det bare å følge med på ferden. Du forlater trygghetssonen din, og kaster deg ut i en dans som du ikke aner hvordan skal ende, der du verken kan rytmen eller trinnene, og dansepartneren din er ukjent. Frans Widerberg forteller om sine bilder at han begynner å male et sted, og siden tar bildet over. Det lever sitt eget liv. Tomas Espedal sier om sitt forfatterskap at det er ikke han som skriver, det er noe som skriver seg.

Utenfor A4.
Høres det rart ut? Ja vel, og det er også det. Det er jo helt utenfor boksen til en lønnsmottaker som går på jobb hver eneste dag mellom 9 og 14, får sin lønn med feriepenger og tar ut overtid i ekstra feriedager. Reisen til mennesker med en indre drivkraft blir ikke slik, så du er nødt til å sørge for at du passer på helsa di, ha et sosialt liv og tar time out innimellom. Folk som driver egne virksomheter vet hva jeg snakker om. De har bestemt seg for å skape noe, og være sin egen sjef. Slik er de selvrealiserere som ikke vil bli styrt av andre, men av sin egen drøm som ligger et sted der fremme. Det er ikke andre som definerer din ramme, det gjør du selv.

Likheten mellom en vanlig entreprenør og en sosial entreprenør er stor. Begge ser muligheter, jobber med sin kreativitet, lager sine egne regler, tar beslutninger hele veien, tar risiko, tar i bruk alle sine evner, er selvgående, har sterk vilje, er sulten på suksess, er inspirerende ledere, jobber i team, og vet at det å gå på trynet er en lakmustest på at du er på riktig vei.

Født sånn eller blitt sånn
Entreprenørskap handler om en bestemt type atferd og også om å være født med en misjon. Det synlige resultatet er at noe har blitt skapt ut av ingenting. Det er en form for alkymisme. En entreprenør er en som ser muligheter, og har selvtillit til å ta risiko og bygge noe. Og uten å spørre en tillatelse til å gjøre det. If you obey all the rules, you will miss all the fun.

Disse menneskene spiller ikke etter reglene dersom reglene ikke tillater dem å få det de ønsker. Andre ser dem som risiko orienterte, men de ser ikke seg selv slik. Motstand trigger dem. Det kan være sinne eller dyp omsorg for noe som driver dem til å fange de mulighetene som kommer i deres vei. Ofte er de styrt av en dyp forståelse av hva samfunnet trenger.

Endringsagenter
Sosiale entreprenører kommer opp med noe ingen andre hadde tenkt på. De er radikale, bryter regler og endrer spillet, og har evnen til å engasjere andre. De har ikke noe annet valg enn å gå inn i det som er deres engasjement med alle sine ups and downs. En sosial entreprenør er besatt med en misjon og formål, ideen om at noe må endres i samfunnet. Dette stammer ofte fra personlig erfaring. En sosial entreprenør har en utpreget følelse av ansvar, rent uselviskhet når det gjelder samfunnet.

Business entreprenører har ofte mistet sitt formål å drive forretninger på, annet enn materialistisk formål. En sosial entreprenør kan støtte den kommersielle entreprenøren til å gjenoppdage sin samfunnsverdi. Og den sosiale entreprenøren kunne lære å skape økonomiske verdier og bygge en mer bærekraftig drift.

Empowerment
er ikke noe fag i skolen. Det burde det ha vært. Det kan lære mennesker å lytte til sin egen stemme uten å spørre om lov av noen andre, å veilede dem til å oppdage sin egen følelse av hensikt. Det kunne hjelpe dem til å se problemene som muligheter, som gjør dem inspirerte, som gir dem energi. Og trigger dem. Og hvor skal vi lære hvordan vi skal håndtere frykt, og hvor ille er det å gjøre feil egentlig? Du kan lære av en fiasko og begynne på nytt. Du lærer ikke å gi opp siden det er en del av reisen. Nederlag er egentlig er første skritt til suksess.