Business As Unusual









- Vi trenger flere gründere og innovasjon for å bære velferdsutgiftene, sier Erna. Vi er i en situasjon der flere markeder faller, og mange mister jobbene sine.  De fleste problemer er i dag sosiale og gigantiske i verden. Vi trenger derfor sosiale gründere  som skriver seg inn i samfunnet igjen. Ikke over skatteseddelen som Erna tenker på,  men som gjennom sitt gründerskap og sin evne til å bygge, integrerer sin forretningsvirksomhet med sosial virksomhet.  Som ikke bare bygger, men endrer strukturer og dermed flytter makt. Dette er en global trend.
Sosiale gründere skriver sin bedrift inn i samfunnet. Det er ikke lenger bare snakk  om å sikre sine eiere eller investorer et størst mulig overskudd. De bygger sine virksomheter på en annen måte.  De pløyer store deler av overskuddet inn i engasjementer for sosial og miljømessig endring.  Ikke ved å gi penger til store organisasjoner for å betale seg ut av sin sosiale samvittighet, men ved å skape sosiale prosjekter ved siden av sin bedrift eller som en del av den. I Norge er dette ennå ingen trend.  

Profitt med prinsipper
-You are not remembered  for what you do in business, only for what you do in civil society, er en forretningsfilosofi  som bygger på  en mer rettferdig fordeling som gjør godt for både hjerte og bunnlinjen.
Tidlig på nitti tallet oppdaget jeg The Body Shop med Anita Roddick som forandret mitt og manges syn på å drive forretning, og hvilket formål det har- Jeg ønsker å jobbe for et selskap som bidrar til og er en del av fellesskapet. Jeg vil ha noe ikke bare å investere i. Jeg vil ha noe å tro på, sa hun. Anita Roddick var både  menneskerettighetsaktivist og miljøforkjemper,  men best kjent som gründeren av The Body Shop, et kosmetikkfirma som produserer naturlige skjønnhetsprodukter basert på etisk forbruk. Selskapet var en av de første til å forby bruk av ingredienser testet på dyr og en av de første til å fremme rettferdig handel med den tredje verden.
England har i moderne tid mange bedrifter som bruker deler av sitt overskudd til bygge sosiale virksomheter. Den mest kjente i dag er Virgin- og serie gründer Richard Branson  som arbeider for å takle sosiale og miljømessige problemer, og som har et stort globalt engasjement i entreprenørskap for unge mennesker.


Gründerskap mot fattigdom

Hvor kommer denne gründerholdningen fra? Vi kjenner filosofien igjen både hos kvekerne og Hans Nielsen Hauge bevegelsen. Kvekere har engasjert seg for fred, rettferdighet og gode levekår for alle i over tre hundre år.  De drev vellykkede bedrifter, tjente penger fordi de tilbød ærlige produkter og behandlet sine folk skikkelig.  

Hans Nielsen Hauge understreket  enkeltindividets selvstendige ansvar  overfor Gud og medmennesker, og grunnla et 30 –talls produksjonsbedrifter foruten annen næringsvirksomhet. Hans etterfølgere var aktive samfunnsbyggere, politikere og næringslivsledere. De var pionerer innen demokrati, rettsikkerhet, rettstat, liberalisme, arbeidervelferd, folkeopplysning og sosiale reformer. De var mot sentralisering, offentlig pengesløseri, embetsvelde, privilegier og politiske og religiøse tvagssystemer.


Denne forretningslogikken, der bedriften skriver seg inn i samfunnet, og ikke overlater overskuddet til eierne er på fremmarsj globalt. Det er ikke opphopning av kapital som står i fokus , men spredning til samfunnet i sosiale prosjekter. Det er ønsket om å drive forretning som en kraft for positiv endring – fra privat grådighet til kollektiv samfunnsendring i en verden med så stor ulikhet at den påvirker alle.

Vi trenger en ny forretningslogikk
-Det er en manglende link mellom det dominante forretningsspråket , og måten å gjøre sosial forretning, hevder professor Benedicte Brøgger som underviser i forretningsutvikling og innovasjon på BI. Professoren skriver på en bok om ny samfunnsøkonomi.  Eksisterende forretningsspråk og modeller passer ikke på den nye samfunnsansvarlige forretningsformen. Vi trenger et nytt språk og en ny forretningsforståelse. – Det holder rett og slett ikke å transportere gamle forretningsmodeller inn i det nye, sier Brøgger. 


Hotelleier som ble grisebonde
Jenfrid Stellberg er 58 år, udannet biolog og har vært gründer ”hele livet”. En seriegründer som har etablert og bygget 6 bedrifter.
-Jeg startet min ”sosiale entreprenør-tid” i 2009 da jeg etablerte min filantropiske forening Chime og samtidig bygget opp et hotell. Dette for å ha inntekt til meg selv og for å ha en viss økonomisk ryggrad i Chime. Jeg har alltid visst at jeg, etter at mine barn var voksne og før jeg kom i gåstol, skulle gjøre noe godt for noen mennesker som var mindre heldige enn meg selv i livet, forteller hun
Stellberg ble koblet til Mother Courage, som har jobbet i Uganda siden 2005, og som fant en lokal partner. Der skaper de gründere av ekstremfattige kvinner.
- Det er fantastisk å se hvordan disse kvinnene, som lever i naturhushold og ikke har mulighet for å delta i noen form for økonomi, griper sjansen de får og hvor flinke de er til å få bedriften sin til å vokse, sier hun. Partnerne har lagt opp strategi sammen om å skape grisebønder.
Det er bygget et nettverk av kvinner med koordinatorer og ledere i 42 landsbyer. Chime har nå rundt 3000 kvinner som er blitt grisegründere og flere tusen kvinner som står i grise kø. Disse har gått på kurs og er helt klare for å få gris. En husholdning består i gjennomsnitt av en kvinne og fem barn, og slik er det 18.000 mennesker som er positivt involvert i griseriet og som hjelpes ut av ekstrem fattigdom. Det er også bygget en klinikk med apotek og en barneskole.
- Alt vi driver med skal være business, vi er ikke ”snille” men hjelper kvinnene til å hjelpe seg selv, sier gründeren.
Grisebanken fungerer slik at når en kvinne får en gris og den får grisunger, går to unger straks ut til to nye kvinner som  står i kø til et bedre liv. Griser betyr mat som kan selges på markedet, og utdanning til barna. 


Chime bygger nettverk i Norge etter multi-level-marketing modellen. Penger skaffes via basar, noen selger griser direkte og noen selger fadderskap, og andre søker midler fra forskjellige stiftelser, legat etc.  Alt er basert på frivillighet.


Andre historier
Det finnes et stort potensiale hos gründere for sosial endring. De har kompetanse til å skape og bygge. Og noen går lengre og endrer strukturer. De er risk orienterte,  de er handlekraftige og fokuserer på løsninger. De er indre drevet av sin drøm. De befinner seg som regel under den offentlige  medieradaren, fordi de tradisjonelle mediene ennå er klistret fast i suksesshistoriene til gründere som har tjent masse penger. 
Det er mange veier til Rom, og derfor mange måter å utøve ”Good instead of Greed”. Sosial business har mange ansikter.


Fremveksten av sosiale entreprenører som selv kommer fra en marginalisert gruppe, og kjenner godt målgruppen de opererer i sine behov, mangler ofte forretningsmessig kompetanse og nettverk. Ferd konsernet tilbyr sine sosiale entreprenører disse verktøyene, både kompetanse, nettverk og kapital. Gründere som bygger opp sin bedrift, og som etter hvert beveger seg inn i den sosiale konteksten, har ervervet seg gründermuskler og  kan bygge, og gjennom sitt sosiale engasjement kan mange av de skape strukturelle endringer.


Uvanlige gründere
Norsk gründerfauna har et mangfold av blomster. Noen av de er uvanlige og sjeldne. Sosiale gründere er ildsjeler som ønsker å forandre verden. De drives ikke av profitt, men å gjøre godt. Fordi det gir mening. Sosiale entreprenører som spretter opp i den norske gründerfloraen er villblomster som det ikke er lett å plassere. Hvordan ser de ut, hva lever de av, og hva drives de av? De er ingen vanlige gründere der drivkraften er å finne opp noen nye duppeditter innenfor teknologi og tjene penger på det. 


Teknologien kan gjerne være en katalysator, men deres drivstoff er sosialt motivert. De er sosiale gründere som vil endre verden. Så opptatt som vi er av å plassere mennesker og fenomener i kategorier, lar disse seg vanskelig putte i en bås. Kobling mellom sosial og business er en kobling mellom stat, marked og det sivile samfunn, noe som ikke er så vanlig i Norge.  


Det foregår et paradigme skifte under overflaten med fokus på en ny sosial økonomi,  som ikke våre politikere skjønner noe av ennå, som derfor ikke er på agendaen i den offentlige debatt på de tradisjonelle mediene som følger etter politikerne. Den nye økonomien lever sitt liv på sosiale plattformer og sprer seg nå i rivende fart. Vi hilser trenden velkommen til Norge.


Bitten Schei
Mother Courage