Drømmen om en symaskin

Helga fra Møsstrond baker lefser. Hun vokste opp uten strøm, telefon og naboer. Hun hadde fine klær som moren sydde med en Singer symaskin til lyset fra parafinlampen
Som liten jente drømte jeg om å bli motetegner i Paris.
Mor ville likt at hennes datter laget sømskole for fattige jenter i Uganda. Av henne lærte jeg å sy. En fin arv.
Helga fra Møsstrand, mor og jeg har alle sluppet å sulte, selv om det har vært knapphet på materielle ting.

Utviklingen av det norske velferdssamfunnet
fra Helgas barndom for 80 år siden og frem til nå har vært formidabel. Over tolegrensen med hensyn til forbruk og konsum. Afrika har en lang vei å gå i bekjempelse av fattigdom. Den største sosiale uretten i vår tid er rettet mot kvinner i utviklingsland. Jeg tror mor ville vært stolt over at jentene i Uganda får symaskiner fra Overfloden Norge.

Hundre år før jeg kom til verden
ble Singer symaskin oppfunnet. Mor sin Singer hadde brunt lokk, brun sokkel og pedal. Den var svart og hadde en vakker snirklete logo i gullskrift med Singer navnet. Som mor til tvillinger sydde og reparerte hun alt. Søm har tradisjonelt vært kvinnearbeidet som har foregått i hjemmet, mens skredderhåndverket ble profesjonelt utført av menn. De første maskinene ble drevet med håndkraft, enten med sveiv eller som tråmaskin, men etter hvert slo de elektriske symaskinene igjennom også for hjemmemarkedet. Motor kunne også settes på eldre maskiner. Og Isaac Merrit Singer tok ut patent på en maskin som skulle revolusjonere hele søm industrien. Det ble grunnlaget for det verdenskjente Singer Manufacturing Company.
 
 Singers revolusjon kom også til Møsstrond
 der Helga vokste opp på garden Liset på 30 - tallet. Garden lå noen mil fra folk, uten strøm og innlagt vann. Familien på fem hadde 3 kyr, en hest, og noen sauer. De led ingen nød, forteller hun. Det var nok melk, smør og poteter. Fisken fanget de i Møsvatn, og reinsdyr ble skutt. Bær ble plukket på Hardangervidda. Sukker, mel og kaffe kjøpte de for pengene de tjente på melken og smøret til turistene, som var rike byfolk fra Oslo. Helga syntes hun hadde fine klær. Mor hennes var veldig flink til å sy med sveivemaskinen i lyset fra parafinlampen.
 
Levebrød for kvinner.
Symaskinen var en av de første tekniske innretningene som fikk plass i hjemmet til tross for at det var en dyr investering. En stor del av familienes klær ble sydd i hjemmet. Men mange kvinner tok også på seg oppdrag, enten på privat basis eller gjennom det såkalte «forlagssystemet». En kleshandler kjøpte opp tøy, skar det til og sendte stykkene til en syerske. Syersken satt hjemme i sin egen stue og sydde plaggene ferdig. Mange enslige kvinner kunne dermed tjene til livets opphold takket være symaskinen, men når sant skal sies var det ingen lukrativ geskjeft.
 
Motedesigner i Paris
var ungpike drømmen min. Jeg tegnet mye moteklær og nileste magasinene Burda, Det Nye og Vogue. Sydde min første kjole med mors symaskin 8 år gammel. Kjolen var så fin. Den var mørkeblå med masse små blomster på. Ordet redesign var ikke oppfunnet. En av mors gamle kjoler ble sprettet opp og ble helt ny. Vi brukte Burda mønster for å få riktig fasong og størrelse. Den fikk glidelås bak og blå kantebånd rundt armer og hals. Jeg var så stolt over kjolen.
 
Mor var hjemmeværende helt til vi unger ble voksne. Slik var det ofte på femtitallet og utover. Hun hadde opplevd krigen, og lært seg å bli nøysom. Ingenting skulle gå til spille. Det var lite penger. Mor lærte meg å sy, slik at jeg kunne få meg nye klær. Da jeg var liten jente fantes ikke H&M, Cubus, eller andre butikker der du kunne kjøpe masseproduserte klær for en billig penge, laget av fattige kvinner og barn på den andre siden av kloden. Ordet Globalisering var ikke funnet opp.
 
Sømutdanning
tok jeg på Statens kvinnelige industriskole i søm. Der lærte jeg å ta mål, lage mønster, sy kåper, kjoler og passpolere knapphull. Gikk også på kveldsskole i motetegning på kunsthøgskolen. Men så kom hippitiden og kvinnebevegelsen, og en fremtid i motebransjen var ikke lenger så attraktiv. Etter hvert fikk jeg likevel min egen Singer maskin.
 
Unge jenters drømmer i rike Norge
Som ung jente lærte jeg å sy og strikke. Det har vært til stor nytte i livet mitt. En symaskin står neppe øverst på ønskelisten hos dagens jenter. De kjøper sine klær i butikker som reklamerer for at du kan kjøpe 2 og betale for 1. Det er salg hele året. Et stadig økende problem blant unge er det sterke motepresset. Man skal se ut som fotomodeller, være som alle andre, ikke skille seg ut. Motepresset er ikke skapt for å lage egne klær. Redesign, 3hand og gjenbruk passer ikke inn. Som innbyggere i et av verdens rikeste land blir vi daglig utsatt for moteindustriens forestilling av hvordan vi bør se ut. Markedsføringen blir stadig mer intens, spesielt overfor barn og unge.
 
Født til fattigdom på den andre siden av kloden
 Er du født som jente i Afrika er du lite verdt. Du er ikke i køen for utdanning og arbeid. I stedet blir du giftet bort som 13 – 15 åring, blir arbeidshest, fødemaskin, voldsutsatt og HIV - smittet. Det er veldig langt fra virkeligheten i Norge.
Anette Mbabazi er 33 år. Hun er tutsi fra Rwanda, og flyktet sammen med moren til Uganda under folkemordet i 1994, der 800 000 tutsier ble drept av hutuene. Anette har 3 barn ( 10, 14 og 18 år ) som alle bor hos slektninger. Ingen mann. Alle har drømmer. Anette også. Drømmen er å få seg sitt eget sted å bo og tjene sine egne penger slik at barna kan bo hos henne, og hun kan betale skolepenger. Derfor drømmer hun om en symaskin, og å  lære seg å sy skoleuniformer som kan gi henne et levebrød.
 
Solidaritetsdråper fra Overfloden Norge
Kvinneprosjektet KERWDA i Uganda setter nå i gang et opplæringstiltak for unge jenter som ikke har tilgang til videregående utdanning. Det er et marked for å sy skoleuniformer. 40 unge jenter som ikke har muligheter til yrkesutdanning, vil få opplæring i å sy. Dette vil kunne hjelpe mange til et bedre liv. Mother Courage vil kjøpe inn symaskiner.  Vi gir unge jenter muligheter. Vi vil at unge jenter på landsbygda i Uganda skal lære seg et yrke. Å sy gir inntekt til å brødfø seg selv. Der finnes et marked for søm av skoleuniformer.

MOTHER COURAGE SEWING TRAINING CENTER FOR YOUNG GIRLS
Unge jenter får nå muligheter til å skape seg et yrke. Dette er jenter som ikke har tilgang til videregående skole i Uganda, da foreldrene ikke har råd til å betale skolepenger. Alternativet blir å gå hjemme, passe sine yngre søsken og grave i jorden. Så blir du tidlig giftet bort, får mange barn, graver i jorden, blir kanskje smittet av Hiv fra din mann og dør tidlig av sykdom og fattigdom. Slik er livet. For å bryte denne sirkelen du arver fra din mor, må jentene skaffe seg et yrke.

Kjøp en elektrisk symaskin
Ønsker du å støtte symaskin prosjektet, og skape en endring i jentenes liv, kan du betale inn penger til
Kontonummer: 2699 4163891 

En elektrisk symaskin koster kr. 3.000.