Balansedame

Tomt batteri hos en ildsjel

Når det er tomt for batteri, er det bare en ting å gjøre; ta det rolig, samle krefter og konsentrere seg om de nære ting. Og bruke lang tid på finne ut hva du har lyst til å gjøre videre med livet ditt.


På overtid
Teller ned til min formelle avslutning for mitt arbeid i Uganda. Ni år med engasjement for fattige kvinner har vært givende, lærerrikt og meningsfullt. Men alt har en ende. Føler meg helt tom. All energi er sugd ut av meg. Null energi og da blir det ingen begeistring. Går egentlig på overtid, for det er vanskelig å gi slipp på noe du har levd med i nesten et tiår. Med alle gleder og nederlag, opp- og nedturer. Så er jeg en sta faen som har problemer med å gi slipp. Det betyr at du forstrekker deg, og det går utover helsa di. Jeg har kun meg selv å takke, men det tar tid å komme til erkjennelsen om nok - punktet, at du skal slutte mens leken er god. Jeg har hatt så mange unnskyldninger om at de trenger meg og mitt bidrag. Det er jo min baby, og uten meg går det ikke. En følelse av skyld henger på deg hvis du bare forsvinner. Så du fortsetter litt til. Og litt til. Heldigvis har det nå kommet inn en person som vil ta stafettpinnen videre, som bygger videre på mitt arbeid.


Så her ligger jeg da, ja, for det blir mye sofa ligging, og kjenner på at det er tomt. Og jeg lurer på om jeg kommer meg opp igjen i sittende og gående stilling. Er så vant til å prestere, og nå skal jeg ikke det. Hva skal jeg fylle det tomme hullet med da? For min identitet har vært knyttet til å hjelpe andre, og når jeg nå ikke er i stand til å prestere mer, oppstår et stort vakuum.

Reorientering
Vi er vanedyr, og går på autopilot det meste av tiden. Derfor er det så vanskelig å gjøre endringer i livene våre. Flink pike syndromet har vært min følgesvenn, det har fått meg til å prestere maksimalt, og presser min sterke vilje til å yte uavhengig av energinivå. Nå tar kroppen affære og sier stopp. Den vil bare ikke, selv om den får signaler fra toppetasjen om at du godt kan gjøre litt mer. Når kroppen vinner, der det ingenting annet å gjøre enn å lytte til hva den forteller deg. 

Drit i plikten og følg lysten
Så nå tar jeg meg en svingom på kjøkkenet, strikker et par sokker, baker en kake, drar på kaffe besøk til gode venner, og prøver å la tankene fare. Og så er jeg sammen med mitt lille barnebarn på fem år som får meg til å leke og leve i nuet. Kanskje går jeg meg en tur. Ingen planer. Så får vi se hva som skjer.
Så skal jeg ta meg tid til å hvile på mine laurbær for innsatsen jeg har gjort med å hjelpe mange mennesker. Gi meg selv anerkjennelse. Det har jeg ikke prøvd før. 

Etterhvert skal jeg oppsummere mitt arbeid. Om alt det som er skapt ut fra min kreativitet. Men nå må jeg ha distanse til det, for det har tatt all min kraft og energi. Slik er det med mennesker som dedikerer seg til en sak de brenner for. De gir jernet. Til en drøm de har inne i seg. Its all or nothing. Alt har jeg gjort for å bli meg. Så jeg tar meg en liten svingom på kjøkkenet mens jeg venter på at gode ting skal komme til meg.