Cecilie ( til venstre ) og Kari blir undervist i tradisjonell rumpedans.

Å få og gi noe tilbake...

Kari og Cecilie i Banda hos Acholi kvinnene i 2007, på tomten der grsiehuset skulle bygges.
Kari og Cecilie sammen med Night i butikken til KERWDA. De handler håndverksprodukter med seg hjem. Produkter det ikke er marked for i Uganda. Butikken ble derfor lagt ned.
Cecilie holder foredrag på Female Future samling i NHO Oslo om sitt møte med kvinnene på landsbygda i Uganda.
Her er Bitten og Cecilie tilbake hos KERWDA juli 2010 for å åpne grisehuset.
Cecilie står sammen med Beatrice ( til venstre ) fra Acholi og Joan fra KERWDA under åpningen av grishuset. Og hilser fra Norge. Et stolt øyeblikk for alle.
Grisehuset er blitt veldig flott, og med plass til mange griser.
Female Future griser. Det var blitt kjøpt inn mange griser fra Female Future som nå endelig fikk sin plass i det nye grisehuset.
Female Future ved Cecilie Møller Endresen og Kari Mæland dro til Uganda sammen med Mother Courage i 2007. De bestemte seg for å bygge et grisehus.

Mission accomplished
Her kommer deres historie om hvordan de opplevde sitt møte med Uganda, og Acholi kvinnene. De bestemte seg for å bygge et grsiehus. Som ble revet og bygget opp igjen et annet sted. Sommeren 2010 sto grisehuset endelig ferdig.

Likestillingspris gir afrikanske grassrootwomen muligheter
Da vi i NHO Buskerud fikk Buskerud Fylkeskommunes likestillingspris for 2007, for vårt arbeid med å flere kvinner og etniske minoriteter inn i lederstillinger og styreverv, bestemte vi oss for - i ekte Female Future–ånd - at denne prisen skulle komme andre til gode. Andre som ikke har ”vunnet i lotto” ved å bli født i Norge, uttaler prosjektleder for Mangfold av ledere, Cecilie Møller Endresen. Sammen med Kari Mæland, tidligere prosjektleder for Female Future i Buskerud, har de to engasjert seg i å bistå kvinneorganisasjonen KERWDA(Kyadondo East Rural Women Development Association) like utenfor Kampala i Uganda.

Reise med Mother Courage
Gjennom Bitten Schei i Mother Courage og hennes partnerskap med kvinneorganisasjonen KERWDA, så de to en mulighet for å bistå afrikanske "grassrootwomen". - Bitten's direkte engasjement i å bistå disse landsbykvinnene til self sustainance, med gode resultater og uten tanke på ”egen vinning”, appellerte til oss, uttaler Cecilie Møller Endresen. 4. juli satte Kari og Cecilie  nesen sydover sammen med 6 andre norske kvinner. Etter 8 dager med mange sterke møter - menneske til menneske, med utvidet forståelse for kvinnene i KERWDA sin livssituasjon, med mange nye, felles ideer om hvordan vi sammen kunne bistå KERWDA videre, var de to klare for å praktisere Female Future-ånden:  "Å få og gi noe tilbake ....".

Møte med Acholi kvinnene
Kari og jeg er klare for å møte Acholi – kvinnene. I Banda - et lite område øst for Kampala - har disse stolte Acholi – kvinnene funnet tilhold etter flukten fra borgerkrigen i Nord-Uganda. Majoriteten av kvinnene er enker – etter at deres menn ble ofre for krigen. Leder Beatrice kommer smilende imot oss – midt i en strøm av dansende, velkomsthylende og begeistrede medsøstre. Leppene hennes vibrerer nervøst. Hun omfavner oss og geleider oss opp til det lille steinhuset sitt. Taktslagene på noe som ser ut som et digert, halvt skall følger oss inn i det 2x2 meter store huset med det karaterisktiske røde jordgulvet. Vi blir ønsket velkommen som dronninger. Dronninger med budskap om håp. Beatrice påpeker også at de fleste er HIV – smittet - smittet av sine egne ektemenn som ofte har omgang med flere kvinner. Hun forteller at mørketallene er store, fordi HIV er ensbetydende med skam. Hun er opptatt av å gi HIV et ansikt, slik at det går an å bekjempes og at de som er smittet får et behandlingstilbud.  

Livsgrunnlag   
Utfordringene til Acholi – kvinnene er imidlertid større enn som så. De trenger et bredere livsgrunnlag som kan bidra til at de har råd til å gi sine døtre og sønner en utdannelse. De har også et håp om på lengre sikt å kunne komme seg ut seg ut av den overbefolkede flyktningleieren, hvor de fleste av kvinnene bor i skur. De ønsker å gå sammen om å kjøpe sitt eget landstykke. Disse kvinnene ”stick together” og løfter hverandre frem.  Vi tenker at tiden er inne for virkelig å gi noe tilbake – i et globalt kvinneperspektiv. Fra det norske kvinnelige ledersjiktet til ugandiske entreprenørielle ”grassrootwomen”. 
Kari og jeg blir enige om at akkurat denne utfordringen som Acholi – kvinnene står overfor, vil vi bistå dem i. Vi signaliserer at dette går vi for! Og blir av Bitten Schei i Mother Courage utropt som ”Godmothers” for the Acholi-group.
 
Så hva gjør vi
Vi diskuterte sammen hva som er mest hensiktmessig for dem å leve av - i tillegg til steinhuggingen og håndarbeidsproduksjonen. Grisehold var svaret – i første omgang. Det er godt marked for grisekjøtt. Kuer ble også diskutert (det er godt marked for salg av melk), men i forhold til området de bor i, er det vanskelig å skaffe rimelig fôr til kuene. Joanita fikk en entreprenør til å sette opp et budsjett på bygging av et grisehus. Én av Acholi kvinnene - som har et hus med egen tomt på en høyde over flyktningleieren (som hennes mann kjøpte før han ble borte) – gir kvinnene tomt til  
grisehuset. Et perfekt sted for grisehold. Nært til flyktningleieren, og samtidig i avskjermede omgivelser i forhold til fare for
infeksjoner og lignende.  Dette har vi troen på! Vi er i gang! 

Norsk heiajeng
Disse kvinnene ga oss så mye – de ”serverte” sine liv til oss, involverte oss i sin dans, rytme og glede og delte det de hadde. De viste kraften de hadde til ”self sustainance” og håpet de hadde for sine barn. Og så kalte de oss dronninger …(!) De er dronningene, initiativtakerne, entreprenørene og kraften i Ugandas fremtid!  Vi er kun heiagjengen på sidelinjen – som kan kjøpe kvoten når vi lander på Gardermoen og tenke at kvoten tilsvarer en gris som kan gi livsopphold til en familie i Uganda. Så derfor tar vi med oss kvoten og bygger grisehus i Uganda for Acholi-kvinnene. Symbolsk viste vi dem at de måtte klappe hverandre og seg selv på skulderen og si ”We are clever! We can make it!”  … og det har vi absolutt troen på!  

Grisehuset rives
av en sjalu ektemann før jul i 2008. Stor sorg og frykt for at nå ga de norske kvinnene opp. Men den gang ei. Vi bestemte oss for å bygge et nytt grisehus på Saetre Land som KERWDA eier. Og sommeren 2010 sto det endelig ferdig med griser og griserøkter. Det var en stor dag for oss alle, og spesielt for Female Future kvinnene som måtte skaffe til veie kapital til to grisehus. Men flere i nettverket til Mother Courage tro til,. Sammen med TroNett i Trondheim ble det også bygget griserøkterbolig og latrine. Vi hadde stor fest da alt sto ferdig, og Cecilie Møller Endresen holdt en rørende tale, mend sang og dans. Og nå tjenes det penger på grisene. DET NYTTER!