Hellig vrede


















Ikke er jeg født på Notodden, og vil antakeligvis ikke ende mine dager her. Mellom disse to ytterpunktene av liv og død har jeg  bodd lengst i byen av alle steder jeg har levd. Jeg har vært vitne til byens opp- og nedturer, og vært en aktiv deltaker for en positiv utvikling. 

Industrihistoriens start på Notodden

Jeg kom til byen for å ta en utdanning i 1975. Det første som møtte meg da jeg kom fra Vestlandet en regntung og mørk kveld var flammene og røyken fra Tinfos jernverk. Og bakom ruvet Hydro med alle sine bygninger.

Lite ante jeg da at jeg kjørte inn i en verdenshistorie.
UNESCO har nå bestemt at Notodden og Rjukan hører til på listen over verdensarvsteder. Dette gir Telemark en  mulighet til å få oppmerksomhet i hele verden rundt den unike industrihistorien.

Bakgrunnen for tildelingen er Norsk Hydros anlegg for kunstgjødselproduksjon på Notodden og Rjukan. Fra begynnelsen av 1900-tallet, ble dette en industriutvikling i verdensklasse. Ved bruk av norsk vannkraft, kunne man produsere kunstgjødsel som økte avlingene over hele verden. Utnyttelsen av vannkraften i industriproduksjon forandret det norske samfunnet og dannet grunnlaget for den norske velferdsstaten. Og det hele startet i Ovnshus A.

Historien er satt på loftet

Store deler av historien er  nå plassert på et loft på øvre Tinfos i Lysbuen. Flyttet fra Bedriftshistorisk samling fra Ovnshus A i Hydroparken.  Riktignok ble dette gjort før verdensarvstatus ble en realitet.  Men det forteller om mangel på respekt og  forståelse for historiske realiteter. Flyttingen ble gjort uten politisk behandling, men med velsignelse av enkelte politikere, både fra høyre- og venstresiden.  Man solgte Notodden identitet og sjel for noen sølvpenger fra Norsk Hydro.
Og nå er det foreslått at verdensarvsenteret for Notodden kan ligge på  øvre Tinfos.  Sam Eyde ville snudd seg i sin grav. Hvor er kunnskapen og forståelsen av hvor historien startet? Det var i Ovnshus A at startskuddet gikk. I dag står den store bygningen tom.



Historieforfalskning

Saken om å etablere et verdensarvsenteret  på øvre Tinfos ble fremmet på et kommune styremøte i mars av Telemark fylkeskommune, Rjukan – Notodden industriarv. Underskrevet  verdensarvkoordinator Eystein Andersen, og med velsignelse fra borgerlige politikere på Notodden.

En lokalisering på øvre Tinfos er et signal om at her startet historien.  Posisjonen fikk flertall for at Hydroparken skulle inkluderes i mulighetsstudiet som det ble fremmet sak om. Historieforfalskning rammer Notoddens arv og identitet.Den reduserer kraften og betydningen av å fortelle hvordan  det hele foregikk. Både gründer historien og arbeidernes historie. 

Notoddens tendens til å stå med lua i hånda må brytes. Det har dannet seg en myte om at Hydro startet på Rjukan. Jeg håper at politikerne besinner seg,  tar ansvar og blir en pådriver for byens historie, og plasserer verdensarvsenteret der det hører hjemme.

 

Bitten Schei