Imagine

Art allows us to use our imagination. Imagine and affirm your future. Create a life you love.
Create the place where people want to be.
I Riga
Blue Cow Story
Blue Cow Art
Alle barn er født kunstnere. Utfordringen er å forbli kunstner når en blir voksen. Pablo Picasso.


Det er menneskets sanne natur å være kreativ. På 
samme måte som blod er en del av din fysiske kropp 
og ikke noe du selv har funnet på, er kreativiteten 
en del av ditt åndelige vesen og ikke noe du først må 
finne opp. ”Kreativitet” av Julian Cameron


Alle er kreative 
Men det er en muskel som må holdes vedlike.
Som sosial entreprenør uten penger har jeg måtte ta i bruk all min kreativitet for å finne løsninger. Så jeg har brukt flygende griser og blå kuer for å fortelle historier om fattigdom. Jeg har brukt mitt indre univers for å utvikle meg selv i mitt arbeid for å hjelpe andre. Både terapeutisk, som den lille piken med det knuste hjerte, men også for å bygge en merkevare som er annerledes. Min kreat
ivitet har reddet meg fra å gå for mye i hodet. 

Hvordan finne sin kreative en
ergi?
I vår prestasjons- og fitnesskultur har vi sluttet å leke. Skolesystemet oppfordrer deg ikke til å følge drømmene dine, ta en sjanse eller gjøre noe noen aldri har gjort før. Folk må våge å følge drømmene sine, ta sjanser og utforske det ukjente. Ellers vil aldri verden bevege seg fremover. Jeg tror at vi må leke mer, for i leken blir vi fri. Da glemmer vi å sammenligne oss med andre, vi glemmer den strenge og vurderende kritikeren i oss. Vi får kontakt med et dypere lag i oss selv og våre følelser.

I vår kultur går vi altfor mye i hodet. Det er følelsene som er vårt kompass. For små barn er alt riktig. Få kontakt med det lille barnet i deg. Kjenner du at det gjør deg godt og gir deg næring, er du på rett vei. Din kreative energi krever at du gjør noe; synge, danse, male, spille, fotografere, strikke, sy, skrive, plante blomster, alt som kan bidra til at du får kontakt med ditt skapende vesen. Da kommer ditt unike jeg fram. DU.

Blue Cow Story
Sosialt entreprenørskap har vært et ukjent felt i Norge. Nå begynner det å bli mer synlig. Da jeg startet med et fattigdomsprosjekt i Uganda i 2005, var det få sosiale entreprenører i Norge. Jeg har måtte finne på mange stunts. 
Du er nødt til å gå langt utenfor komfortsiden din, puste dypt inn og bare gjøre det du tror på. Både en fredsprisvinner, en bluesmusiker, en kulturminister og kommunalminister har fått en blå ku av meg på arrangementer jeg har gjennomført. Alt for saken. Og fordi du er begeistret. Kua er brun, og laget av kvinner på landsbygda i Uganda. Men siden jeg er bluesfestivalens mor på Notodden, passet det godt å male den blå. Som et symbol på kugalskap, og at blå kuer finnes. Just for fun. Og alle syntes det var gjevt å ta i mot. Og den som har hatt mest moro med det er jeg.


Co Creation
Som sosial entreprenør som brenner for en sak, må du lære deg samarbeidets kunst. For ingen blir god alene. Og det er en kunst å få alle til å spille sammen. Siden alt gjøres pro bono, er oppgaven din å løfte alle frem og gjøre hverandre gode. Og du kan ikke komme med et ferdigsydd opplegg. Kunsten er å starte med en visjon, en idè, og utvikle prosjektet sammen med aktørene som vil være med. Step by step. Det er ikke lett, men når det funker, så funker det. Og da kan ting bli større enn noen av oss hadde håpet på. 

Blue Cow Art som eksempel
Mother Courage ville skape en mikrobank som var etterspurt av kvinnene i Small is Great som i starten het KERWDA. Jeg hadde noen afrikanske tekstiler, og siden jeg liker fashion, ba jeg nabojenta Maria D'Erasmo, som gikk på HIT Notodden om hun ville lage noe. Jeg inviterte inn kunstneren Idun Synneve Slevikmoen som var i mitt nettverk til å stille ut sin kunst. På en låve på Notodden sto det 20 skulpturer av kunstneren Lilian Nabulime fra Uganda. Og så kom Morteza Amari inn i bildet sammen med Bjørn Tore Mykland, begge eksperter på multimedia design og webløsninger.
Vi ville ha direkte kontakt med kvinnene i Uganda. Hvem kunne hjelpe? Verken Universitet i Kampala eller den norske ambassaden kunne med sin IT teknologi. De klaget på dårlige linjer. Og det var det jo. Men Joanita Sitenda, min partner gjorde det. Hun fikk tak i et aggregat, og vi sendte nedover et webkamera og mikrofon med en student som skulle til Uganda. Og vips fikk vi dans og hilsen direkte til Notodden! 

Det ble kunstutstilling, kunstauksjon og fashion oppvisning med klær designet på norsk med afrikanske verdier. Ett av plaggene hadde årets bluesplakat, som ble auksjonert bort, og et antrekk hadde en ku av Idun. Og Trond Giske fikk en blå ku og hilste til Joan Sitenda og kvinnene på en IP telefon. Det var stort. Det ble også sendt ut en forespørsel til et kunstnettverk om de ville donere kunst til formålet. Fikk mange fine objekter. Fra New York sendte Anki King en blå katt. Og vi ville noe enda mer!
Vi ville holde en visning midnatt i Storgata på lørdag under bluesfestivalen med direkte kontakt med landsbygda i Uganda. Det ble en skikkelig nedtur, da det var altfor masse fulle folk som ravet omkring og ikke brydde seg. Mye arbeid, javel. Men mest moro. Både i Uganda og på Notodden. I 2007. Andre som var med og gjorde en innsats; Olav Sem, Heidi Studer, Unni Viken, Inger Lise Olsen Geir Børre Jensen, Morten Gjerde, Trond Ytterbø og Marius Schei Johansen. Og vi fikk penger til en mikrobank.

Blue Cow Art v Morteza Amari
https://www.youtube.com/watch?v=m8f5V0fXuX8

Imagine, John Lennon
 https://www.youtube.com/watch?v=yRhq-yO1KN8