Unge gnister i verdensarven









Historien med unge øyne
Verdensarven er et begeistringsprosjekt som fokuserer på en fantastisk industri historie som skjedde for mer enn hundre år siden. Et elektrisk eventyr fra Telemark og Notodden med alle de spektakulære dramaturgiske elementene en innovasjon i verdensformat kan inneholde.  

Skal vi tenne de unge må den magiske historien formidles og oversettes inn i moderne tid på deres premisser. På digitale og sosiale medier, og med moderne kulturuttrykk. Hvordan inkluderer vi de unge i verdiene og fortellingene fra industriens start? Hvordan utvikler vi et fremtidslaboratorium med fokus på vannet, kraften og identiteten hvor de unge  blir tatt på alvor som likeverdige partnere i fellesskapet?


Et fattigdomsprosjekt
Europa og verden sultet ved inngangen til det 20. århundre. Marken ga for liten grøde til  stadig flere munner som skulle mettes i verden. Det var et lykketreff  at Sam Eyde, Kristian Birkeland, og Marcus Wallenberg møttes. Hver for seg er de personligheter, men sammen utvikles og gjennomføres ideen i verdensformat om å øke verdens matproduksjon.


Europa er suppekjøkkenet  sted
En tredjedel av Europas barn vokser opp i fattigdom i dag. Det er ikke lenger marginale grupper som rammes. Ungdomsledigheten er på 24 prosent i eurosonen. Spania har nå en ungdomsledighet på ufattelige 56 prosent. Det samme har nesten Hellas.

De unge burde være rasende og protestere. Og bli politisk aktive. Men å være fattig gjør noe med selvtilliten til folk. Den generelle livsstandarden blir lav, og livet oppleves som utrygt og meningsløst. Drømmene brister og håpet forsvinner. De som er arbeidsløse lenge har stor risiko for å falle permanent utenfor samfunnet. Verdens unge betaler nå den høyeste prisen for den globale økonomiske krisen. Nesten halvparten av verdens befolkning er under 25 år, og det snakkes om en tapt generasjon.


Unge uten makt 
Norge er verdens rikeste land hvor ledigheten nå stiger. Hvordan kan vi bruke verdensarven som en katalysator til å bevisstgjøre lokalsamfunnet på ungdoms felles utfordringer og drømmer? Hvordan kan vi styrke deres sosiale kontrakt, identitet og tilhørighet, og skape rom og møteplasser på deres egne premisser? Det er de unge som skal forvalte verdensarven inn i fremtidens Notodden og ut i verden.

Notodden har et aktivt kulturliv og mye frivillighet. Innenfor TaekWonDo  Skateboard, fotball, turn, moyorsykkelsport, musikkliv, etc.  Her finnes det mange ildsjeler som er pådrivere for å utvikle unges talenter og deres selvtillit. Et ungdomsråd er på plass.  Disse må også bli premissleverandører i verdensarven. Deres stemmer må bli hørt. Men de over 50 har tre ganger mer innflytelse enn de under 30, og det er derfor vanskelig for de unge å bli sett.


100 nye år
I de neste hundre år er det barn og unge som skal befolke byen og skape den. Det trengs nå et annet fokus for inkludering og verdiskaping for å sikre at ungdom ikke blir tapere slik vi ser i store deler av verden. Notodden er på mange måter en katalysator for et  paradigme skifte som Norge og verden må igjennom for de neste hundre år. Hva slags kompetanse spør fremtiden etter i en verden i stor endring?
Vi har alle et samfunnsansvar for at neste generasjon føler tilhørighet og er inkludert. Det verste vi kan gjøre er å etterlate en generasjon på perrongen som ikke kommer med i fellesskapet. Verdensarven er en arena for de unge til å kommunisere sine ideer og drømmer ut til verden. Vi trenger en case for dette.




Bitten Schei
Notodden AP