Villkvinnen i meg

En bok som forandret mitt liv.
Villkvinnen aktiviserte min skaperkraft.
Sammen med Ailo Gaup og Erena Rhôse.
Ragnhild S. Nilsen, Anne Stenhammer , Åslaug Haga,
3rd Hand Gründerløkka, Tonje Ustad, Hanne Frosta og Laila Abdi Hassan.
"Kvinner som løper med ulver", av Clarissa Pincola Estés er en bok du som kvinne bærer inni deg resten av livet.

Det er sant at bøker kan forandre deg
Jeg har alltid vært glad i å lese. Gaven til bøkenes verden fikk jeg av min far. Jeg husker som liten jente at han leste inn på lydbånd ”En verdensomseiling under havet ”av Jules Verne. Det var så spennende å høre på. Mine indre bilder og fantasi fant i lesingen en stor og rik verden der alt er mulig. 

En bok som har forandret mitt liv kom til meg på nittitallet, i en fase hvor jeg var søkende innover. 
"Kvinner som løper med ulver" av Clarissa Pincola Estès slo ned i meg som et lite jordskjelv. Jeg hadde lest utrolig mye litteratur om feminisme. Så åpner jeg en bok, full av historier om kvinner, fortalt på en måte som åpenbarer helt andre bilder og dimensjoner. 

 "I hver kvinne bor det et vilt og naturlig vesen, en mektig kraft fylt av gode instinkter, intens skapertrang og tidløs viten. Hennes navn er Villkvinnen.”, skriver hun. Hennes ord fant en klangbunn i meg som ingen andre har gjort. De berørte meg dypt.

Mine urinstinkter våknet
Hennes tekster styrket min skaperkraft. Og psyke. Jeg fant meg et villkvinnetre som jeg gikk til hver eneste dag og snakket med. Det ga meg en sterk følelse av at jeg var natur. Treet var meg. Og jeg ble skapende. Treets blader tok jeg med hjem og tørket for deretter å male villkvinner i gull, blått og rødt. Det er mange som har fått villkvinnen i gave av meg.

Begeistringens kraft
Da jeg flyttet til Oslo noen år senere, skrev jeg et brev til Estès og inviterte henne til Norge. Jeg fikk et hyggelig svar tilbake om at hun ikke hadde anledning. 
Det var ikke bare jeg som var inspirert.
Jeg registrerte også at Mari Boine hadde en identifikasjon i Villkvinnen
Til tider er jeg nok en villkvinne på den måten at jeg tar fram kvinnekraften og ikke gjemmer den bort. Målet har vært å bevisstgjøre folk. Jeg prøver å si at det feminine skal ha en plass på alle plan. Vi får et bedre samfunn hvis begge kjønn får ha sin kraft. Jeg vil i utgangspunktet ikke irritere noen, men det finnes fortsatt miljøer som vil ha stille og lydige kvinner. Og i slike miljøer blir jeg nok provoserende".

Clarissa Pinkola Estés er psykoterapeut/Jungianer. Og cantadoras/forteller. Hun har definert kvinnen inn i en ny historisk sammenheng– og er blitt en av nyfeminismens viktigste kilder. Hun bruker fortellinger, myter og sagn hun har valgt ut gjennom mange års forskning som kilder for å hjelpe kvinner til å gjenopprette forbindelsen med de urgamle, opprinnelige sunne, instinktive og visjonære egenskapene.

Gudmor til Villkvinneseminar i Hattfjelldal
Jeg ble i 2005 invitert til å snakke om sosialt entreprenørskap på seminaret "Kunsten å snakke om tabuer" på Sijti Jarnge. Jeg hadde med Lilian Nabulime fra Uganda som viste sine skulpturer på samisk kultursenter. Og villkvinnen i meg sa at dette var det perfekte stedet for en møteplass for villkvinner. Der lanserte jeg ideen om et Villkvinneseminar, og at Mari Boine ville komme. 

De lot seg begeistre. I hurtigtogsfart med Hege Dalen i spissen ble ideen satt ut i livet. Fra starten var initiativtakerne klar på at dette måtte bli et seminar der flere kulturer møtes, og de fikk med samiske kunstnere og ressurspersoner, og de fikk ja fra den maoriske talskvinnen Erena Rhôse, som er bosatt i Sverige.

Villkvinneseminaret er en internasjonal møteplass i et flerkulturelt samfunn i stor forandring. Målet er å styrke dialogen og inkluderingen mellom urfolks tradisjonelle kunnskap, de virkelighetene vi beveger oss i - og våre visjoner om framtiden. Villkvinneseminaret byr på mange høykvalitets opplevelser innen vitenskap, kunst, kultur og næringsliv. Villkvinneseminaret bidrar forandring gjennom å være en aktiv, involverende og inkluderende møteplass for kvinner og menn som tør å tenke og å handle annerledes

Villkvinneseminarets betydning
Mange villkvinner og menn har deltatt på de årlige seminarene. Mari Boine kom også. Både politikere, kunstnere og kvinnegründere, alle med kjærlighet til villkvinnen. Seminaret har etter hvert flyttet fra Hattfjelldal til Mosjøen. I de 4 årene jeg deltok selv kom jeg alltid hjem med en følelse av å bli personlig beriket av latter og opplevelser, og åndelig inspirert.

-Dette handler om å finne nye forbilder for kvinnen. Kvinnerollene må finne nye arketyper. At man kan se flere aspekter av kvinner i funksjon. Det er ikke bare standarden som gjelder. Om man kommer ut i verden, ser man at det finnes mange mulige løsninger, sier Anne-Britt Ravnå, kunstner fra Mosjøen.

Villkvinnefest på Smuget
jeg arrangerte også en villkvinnefest på Smuget i Oslo en 8. mars.
Det ble en forrykende multikulturell seanse med catwalk, musikk og taler. Dagbladets Magasinet hadde et 3 siders opplag om kvinner som uler. Journalisten var en mann som latterliggjorde arrangementet. Han tok ikke gleden fra oss.

Det har grodd mye godt ut av villkvinnen
For meg personlig har villkvinne arketypen vært et møte med nye sider av meg selv, en dypere kontakt med min psyke.

For prosjektet mitt i Uganda kom der mange kuer, geiter og griser fra Hattfjelldal. Det er mange kvinner fra Hattfjelldal som har engasjert seg i mitt arbeid med fattige kvinner i Uganda. 

Jeg er dypt takknemlig for at Hege Dalen, Gunn Forsmo Kapskarmo, Sølvi Andersen, Kjersti Kvalvik, Louise Fontain og Ellen Schjølberg sammen med  kokken Hanne Frosta og seremonimester Erena Rhôse bringer villkvinnen videre. Vi trenger hennes natur og sjel. 

Bare på grunn av en bok….

Villkvinnen banker på min sjels dør
Med jevne mellom dukker Villkvinnen frem i min psyke. jeg tror hun kommer for å minne meg på hvem jeg egentlig er ment å være; en fri kvinne.
I det daglige er det lett å overhøre hennes stemme. Men hun er der, dypt gjemt i min emosjonelle og kreative spirit. Når jeg lytter godt og lenge nok, kommer hun.

Hulda Garborg skrev i Verdens Gang i 1898:
Men "samfunnets" plikt og mål er blitt å bort sivilisere det ville og store, de opprinnelige og farlige, dyreinstinktene hos kvinner som hos menn, og gjøre dem til beherskede, nyttige husdyr.

 

Hjemmeside
http://www.villkvinne.no/ipub/