Vondt på sjelen

Gjør livet større.
Kjærleik.
Alt som stenges inne, gjør oss mindre. Vi skrumper og lukker oss, i stedet for å bli større og omfavne verden og oss selv. Verden blir mer fargerik.


Et kjærlighetsbilde fra et ekteskap
Helge og jeg. En vakker, men plaget sjel. Han gikk ut av tiden for egen hånd, bare 29 år gammel i 1975. Det har tatt meg lang tid å heale mitt knuste hjerte, fylt av skyldfølelse og skam. Jeg var bare 25 år. Ingen hjelp å få. Fremdeles er det tabu.

Da det skjedde, var smerten så stor og altomfattende, at det var umulig for meg å håndtere den. Så jeg stengte av og koblet ut følelsene mine. For å overleve. Lot som om ingenting hadde skjedd, because life must go on. Flyttet til en annen by og startet et nytt liv. Men traumet er jo der, med tapet, smerten, sorgen og skammen.

Det ligger der og ulmer, og farger hele livet ditt. Hva jeg har lært? At følelser må få komme ut i det fri, ikke skjules, slik jeg har gjort det. Ellers klarer du ikke å føle for deg selv. I mitt liv har jeg vært veldig mye for andre. Har aldri følt at jeg har fortjent noe selv.
Jeg forteller denne historien av egenomsorg og egenterapi. For å bli fri. Helge har alltid vært med meg. Han er nå veldig glad for at jeg slipper meg selv fri fra mitt egenskapte emosjonelle fengsel. For jeg fortjener en sjanse til.

Følelsesmessig blindsone
Å stenge inne følelser er sykdomsfremkallende på lang sikt. Når vi opplever traumer, må vi finne en måte å håndtere livssmerten. Og det behøver ikke være å oppleve et selvmord. Alle får trøkker i livet. Det er jo livet. Som smerter. For å unngå å kjenne på smerten, selv medisinerer vi oss. Vi doper oss på forskjellige måter for å unngå å kjenne på hullet i selvfølelsen.


Jeg har strevd med depresjoner, uten å vite dens kilde. Det er jo en måte å håndtere livssmerten på. Symptomer. Kombinert med overspising og arbeids narkomani har jeg prøvd på mange måter å dope meg for å unngå å kjenne på det som er vanskelig. Og hvor det kom fra. Siden det ligger i vår blindsone, tar det lang tid å få det frem.  Rart hvordan vi doper oss på ulike måter. Å slippe det ut er veldig viktig. Alt som stenges inne, gjør oss mindre. Vi skrumper og lukker oss, i stedet for å bli større og omfavne verden og oss selv.

Den ødeleggende skammen
De fleste av oss har levd et liv med både oppturer og nedturer. Vi går gjennom store deler av livet og bærer på hemmeligheter. Negative opplevelser, traumer eller følelsesmessige sår. Opplevelser som vi ikke får oss til å dele med andre, selv ikke de som står oss nær. Det kommer ofte fra skam og skyld.

Transformasjon
Vi beveger oss inn i nye frekvenser og det som har ligget skjult tvinges nå til overflaten. Det skal settes lys på vanskelige personlige tema, og det er tid for endring og transformasjon. Den gir oss alle muligheten til å bringe våre personlige sår inn i den kollektive energien. Inn i vår felles bevissthet. Og i det øyeblikket vi klarer å dele erfaringer som vi skammer oss over, bringe dem inn i fellesskapet, forsvinner skamfølelsen fullstendig. Fordi skam kun kan leve alene, skjult i oss selv, i mørket. Blokkerer deg. Slippes den ut i lyset, blir du fri.

Dagens inspirasjon
Det største spørsmålet handler om hvordan vi kan bli større mennesker. Om hvordan vi kan unngå å krympe.
 Det er trist og skummelt å se hvor lett mennesker krymper. De velger livsvei, kjæreste eller yrke som gjør dem mindre, og de blir ikke den de kunne ha blitt. Derfor: Bli større! Velg det som utfordrer og gir vanskeligheter! Alltid! I valget mellom lette og vanskelige løsninger, må jeg velge de vanskeligste. Alltid! Derfor havner jeg andre steder enn der jeg trodde jeg skulle ende opp. Alt blir større. Jeg blir større.
 I det øyeblikket livet blir mindre, lukker en seg, og man ser ikke verden som den er. Verden er stor. Og kompleks. Skal man åpne seg for det, må man velge det som krever noe. Da blir livet rikere. Tomas Espedal

Amor Fati - elsk din skjebne
Egentlig var vi to forhutlete og sensitive sjeler som møttes i kjærlighet, i et skjebne fellesskap, der vi valgte hver vår utgang. Og som ennå er lenket sammen på en måte. Slike slag forsvinner ikke. Det er opplevelser som gjør oss til den vi er.

«Ikke som en Cæsar gjorde, skal du med et sverd bevæpne
deg mot verden, men med ordet:
Amor Fati – elsk din skjebne.

Denne formel skal du fatte
Som din sterkeste befrier:
Du har valgt din sti i krattet.
Ikke skjel mot andre stier!

Også fallet, også sviket
Hjelper deg som dine venner
Dine nederlag er rike gaver,
lagt i dine hender.

Engang skal du, tilfredsstillet
av å bli din skjebne verdig, vite:
Dette har jeg villet.

Alt som skjer meg, skjer rettferdig.
Si da, når din levegledes
grønne skog er gjennomvandret:
Intet vil jeg annerledes.
Intet ønsker jeg forandret.»

André Bjerke