Walking in partnership

Vårt første møte med kvinnene på landsbygda i Uganda i 2005 gjorde et dypt inntrykk på oss. Helt umulig å snu ryggen til.
Vi oppdaget at vi hadde noe felles som kvinner som gikk utenpå språk, kultur, klasse og geografi.
Det dypeste inntrykket den første gangen jeg var i Uganda er så vanskelig å sette ord på. Men dette bilde med en dansende kvinne er for meg et uttrykk for en urkraft vi har i oss som vi må slippe fri: Villkvinnen! Et instinkt som sivilisasjonen har slipt bort for å tilpasse kvinner til nyttige vesener.
Dette er et møte i 2006, og vi er kledd i den tradisjonelle klesdrakten deres gomesi.De norske kvinnene er trofaste støttespillere fra TroNett i Trondheim og Marta Rabbe fra Vestlandet.
Vi synger sammen på vår konferanse om mikrokreditt i 2008.
Det er aller viktigste vi kan jobbe sammen med Afrikas kvinner er økonomisk epowerment. Det fører til sosial og politisk empowerment.
Kvinnene i Katadde viser stolt frem sin Spare- og lånekasse som de har bygget opp i 2009.
Damene er kreative og engasjerte i workshop i kreativitet og design i 2009
Fra workshop i strikking i 2009 med Berit Slaattum fra Norge.
Elisabeth Arnet møter kvinnegruppen Mothers of Hope, en kvinnegruppe som står åpent frem med sin Hiv sykdom. Sykdommen er et veldig stigma, men de gjør det likevel. I dyp beundring.
EMPOWERMENT Vårt partnerskap med Ugandiske kvinner handler ikke om å hjelpe eller redde mennesker. Det handler om å slippe løs kraften i mennesker til å ta ansvar for sin egen fremtid, og gå i partnerskap med dem som forplikter seg til denne reisen for seg selv.i

Walking in Partnership
Essensen av Mother Courage sitt fattigdomsprosjekt i Uganda er erkjennelsen av hvem de som bor i forhold med fattigdom, sykdom og vold virkelig er. De er ikke hjelpeløse ofre som venter på å bli frelst av oss. De er kreative, hardt arbeidende, intelligente og powerfulle kvinner som, når gitt en sjanse, kan bli frigjort fra den dype urettferdigheten som holder dem tilbake.

Når mennesker arbeider i et miljø av kjærlighet, respekt, verdighet, solidaritet og tålmodighet, med empowerment, skjer det noe. Du kan føle forskjellen i løpet av de 5 årene vi har vært partnere. Det er en positiv energi, en følelse av hensikt og en reell tro på at mennesker kan forbedre sine liv.

Vårt partnerskap er ikke om å hjelpe eller redde mennesker. Det handler om å slippe løs kraften i mennesker til å ta ansvar for sin egen fremtid, og gå i partnerskap med dem som forplikter seg til denne reisen for seg selv.

En annen virkelighet
Jeg glemmer aldri da jeg kom gående til fots ut på landsbygda. Fire kvinner fra Norge var de første hvite som besøkte stedet. Det var så ufattelig mange barn der, og fattigdommen skrek i mot oss. Kvinnene eide ingenting. Familiene levde på et måltid om dagen, og flertallet av barna gikk ikke på skole. De hadde verken vann eller strøm. Barna tok på brillene mine og klokken min, og syntes det var rart at jeg var hvit.

Det tok heller ikke lang tid før jeg innså hvor undertrykte kvinnene var.
Kvinnene blir behandlet som kveg av sine menn. De blir giftet bort når de millioner foreldreløse barn i Uganda, og mange av dem bor hos bestemor. er 13 år, og mannen har ofte to koner. Sammen får de mellom fem og ni barn. Kvinnene er også analfabeter, fordi de ikke har muligheter til skolegang. Dette er spesielt ille fordi mennene deres faller bort. Enten fordi de dør av Aids, eller reiser vekk. Derfor blir kvinnene stående igjen alene med ansvaret for barn og husholdning. 

Jeg tok innover meg fattigdommen, elendigheten, mangelen på alt det som vi tar for gitt; strøm, vann, mat, skikkelige boliger, skole for barna, og uendelig mye mer. Tilbake til Norge gikk jeg mentalt ”ned i kjelleren”, og tenkte at det ville være en umulig oppgave å få gjort noe. Men, når inntrykkene var fordøyd fokuserte jeg på mulighetene. Jeg ble spesielt imponert av overlevelsesevnen deres. De har en unik evne til å ta vare på familien, skaffe mat på bordet og streve etter at barna skal få gå på skolen. Dessuten har de et fantastisk kvinnesamhold.

Afika er større enn sin fattigdom
Den andre gangen jeg dro til Uganda, klarte jeg å se bak fattigdommen. Jeg fikk del i noe som vi med all vår velstand har glemt; fellesskapet, fargene, sangen, dansen, hverdagskunsten og kulturen som de omgir seg med. Jeg oppdaget at Afrika er større enn sin fattigdom, og at det var det positive i dette som jeg trengte å fokusere på i mitt arbeid. Det var det kunstneriske jeg skulle gjenoppdage i meg selv.

Sosiale entreprenører viser vei
”For akkurat som en liten bedrift både kan utfordre og inspirere en stor bedrift, så kan en sosial entreprenør finne løsninger på sosiale problemer der verken offentlige eller private aktører har lykkes,” mener investor Johan H. Andresen i Ferd som satser på sosialt entreprenørskap. I de siste fem årene er det vokst frem en rekke sosiale og innovative bedrifter
i Norge som arbeider i partnerskap med lokalsamfunn i Afrika: Nyenga, Hjertebanken, Gambia Start up, Arc Aid Foundation, Chime, Mitandi, Ethical Travel Portal, Mother Courage mfl. har det til felles er at de ikke “gir folk fisk”, men de “lærer folk å fiske”.

De henvender seg til kvinnene, er praktisk organisert og beveger seg på grasrotnivå. De yter hjelp til selvhjelp. Ingen av de passer inn i den norske bistandslogikken, og mottar derfor ingen eller minimal starthjelp fra staten.  Disse organisasjonene  arbeider i nettverk med hverandre for å få en bedre ressursutnyttelse

Samarbeid som strategi
Det er det interaktive og relasjonelle samarbeidet som er viktigst, ikke  pengene. Men små kroner kan utrette store endringer om pengene går direkte til enkeltpersoner og småbedrifter. De arbeider på personnivå. Dette skiller
slike samarbeidsprosjekter fra vanlig bistand.

Alle kan gjøre en forskjell
Enkeltmennesker kan gjøre en stor forskjell, ved å arbeide direkte i partnerskap med fattige kvinner på grasrota. Mother Courage er en nettverksbedrift som arbeider i partnerskap med  KERWDA med 400 landsbykvinner på grasrot nivå i Uganda uten offentlig støtte. Vi tror at små kroner kan utrette store  endringer om pengene går direkte til de som trenger det, og ikke via korrupte systemer.