Hilde Dalen
er en morsom og kreativ dame. Hun har laget sitt eget dikt for kREM:
Du ser det ikke før du tror det
Det du håper vil du til slutt tro
Det du tror vil du til slutt vite
Det du vet vil du til slutt skape
Det du skaper vil du til slutt oppleve
Det du opplever vil du til slutt uttrykke, og det du uttrykker vil du til slutt bli
Mange kuer
Hilde har skaffet mange KREM-kuer via sitt nettverk til KERWDA. Og det er også blitt mange KREM-griser som er sendt nedover.
Drevet av drømmer
Jeg tror på drømmer og det er vesentlig i mitt fag. Jeg er nemlig landets eneste Luftslottsarkitekt og Regnbuemaker. Jeg er utstyrt med rosa solbriller og jeg har fortsatt en urokkelig tro på at det også finnes både mot, evne og vilje blant landets mange politikere og beslutningstakere. Som Luftslottsarkitekt og Regnbuemaker er min hovedoppgave å være positiv, skape håp og tro på at den tilsynelatende usynlige forandring er mulig, synliggjøre de skjulte mulighetene i alle regnbuens farger, inspirere til handling og samtidig gjennom handling vise hvordan ulikheter utfyller hverandre og skaper mer virksomme løsninger. Jeg har fokus på løsninger fremfor problemer og på muligheter fremfor hindringer. Jeg er til stadighet på jakt etter drømmene til folk, på leting etter menneskelige talenter og ressurser både i og utenfor arbeidslivet. Parallelt søker jeg kontinuerlig etter nye måter å omforme disse til samfunnsnyttig og meningsfylt arbeidt du opplever vil du til slutt uttrykke, og det du uttrykker vil du til slutt bli.
Makt og posisjon
Jeg har allikevel erfart at selv om interessen finnes, uteblir likevel de handlinger, metoder, verktøy og strukturer som virkeliggjør målet om flere i arbeid og færre på trygd. Jeg er eldre og klokere nå, og vet at det i stor grad er de samme folka med den samme utdannelsen og den samme virkelighetsforståelsen som plasseres i rollene med makt og posisjon, og jeg undrer meg fortsatt på om dette virkelig kan bidra til den nødvendige sosiale innovasjonen landet vårt trenger.
Det finnes i dag en rekke fora, grupper, team og komiteer som produserer en rekke forskrifter, regler og oppskrifter, men man oppdager ingen nyskaping i disse dokumentene. Det er verken nye produkter, nye koblinger eller nye former for formidling å spore, og dette skyldes ene og alene den enkle grunn at menneskene reproduserer. I Norge betyr det, at vi gjennom en årrekke har utviklet stadig mer stivbente strukturer og uheldige kulturer. Således tilrettelegger man for reproduksjon som forsterker den sosiale ulikheten, i stedet for å muliggjøre sosial utjevning og avskaffelse av fattigdommen.
